Når teknologi ­forårsaker panikk

Christopher Ferguson er psykologiprofessor ved Stetson University i Florida. Han har lenge undersøkt hvordan ny teknologi påvirker mennesker, ikke minst barn, og er medforfatter av boken Moral Combat: Why the War on Violent Video Games is Wrong.

Christopher Ferguson.jpg

Christopher Ferguson. Foto: Stetson University.

Hvorfor er vi så redde for ny teknologi?

– Når en ny teknologi introduseres, fører det ofte til sterke reaksjoner fra samfunnet. Mye av det vi bekymrer oss for i dag når det gjelder smarttelefoner, er det samme som folk bekymret seg for da telefonen ble introdusert. Og for cirka 200 år siden var man engstelig for at folk skulle forbli innendørs hele dagen hvis de begynte å lese skjønnlitteratur. Vi sier det samme om og om igjen.

Chris bruker ordet technopanics for å beskrive personer som er redde for ny teknologi.

– Deres bekymring skyldes først og fremst at de ønsker å beskytte grupper i risikosonen. Historisk har det omfattet kvinner og minoriteter. Kvinner skulle ikke lese bøker fordi de ble ansett for å ha vansker med å skille mellom fantasi og virkelighet.

I sin forskning har Chris støtt på flere ekstreme tilfeller som påstår at smarttelefoner ødelegger den unge generasjonen og fører til selvmord. Han synes det minner om moralpanikken rundt hardrock på 1980-tallet. Folk er redde for det de ikke forstår.

– Når vi blir eldre, blir det vanskeligere å holde rede på det som skjer rundt oss. Det vi ikke forstår, kan virke skremmende, og den teknologiske utviklingen går så raskt i dag. Det er først når man forstår noe, at man blir mer aksepterende.


Det er først når man forstår noe, at man blir mer aksepterende.

Ifølge Christopher Ferguson dreier det seg om å sette tingene i perspektiv.

– I dag kan vi le av det foreldrene våre var redde for, i ettertid kan noen av reaksjonene virke komiske, men vi reagerer på samme måte på nye ting som vi ikke forstår.

Kunstig intelligens (AI), automatisering og selvkjørende biler er teknologier som utfordrer flere bransjer med den effektiviseringen det fører til. På samme måte som 1800-tallets ludditter er det mange som er bekymret for hvordan den nye teknologien kommer til å påvirke arbeidet deres.

– Det finnes en rekke utfordringer, men problemet er ikke at det kommer ny teknologi, men at vi ikke fokuserer tilstrekkelig på å omskolere og videre-utdanne oss. Vi satser heller på det som er nytt og kult, enn å ivareta de som blir igjen. 

Chris mener at vi har svært høye forventninger til ny teknologi. Han sier at vi må innfinne oss med at det kommer til å skje ulykker.


Problemet er ikke at det kommer ny teknologi, men at vi ikke fokuserer tilstrekkelig på å omskolere og videre-utdanne oss.

– Selv om selvkjørende biler fører til 90 prosent færre ulykker, vil folk bli opprørte over de resterende ti prosentene. Vi har vent oss til fly som stort sett flyr seg selv, men siden det er piloter i cockpiten, tenker vi ikke på det. Vi liker tanken på at vi har kontroll.

Chris Fergusson tror at eksponering og utdanning gjør at folk bli mer komfortable med det som er nytt. Da blir det ikke like skummelt, og folk får se de positive effektene av den nye teknologien.

Teknologiangst gjennom tidene

Bli med på en reise blant innovasjoner og fenomener som har skapt frykt hos mennesker – fra de gamle grekerne og frem til i dag.

260 før Kristus – Skriftspråket

Allerede på Sokrates’ tid var man bekymret for hva det skrevne ord ville innebære. Den greske filosofen mente at skrift atskilte informasjon fra dens kilde: Den som talte. Ifølge ham ville det føre til at folk fikk dårligere hukommelse, siden de da ikke trengte å huske hva de skulle si.

1790-tallet – Eventyrbøker

Etter hvert som eventyrromaner ble mer og mer populære og rettet mot en yngre målgruppe, ble foreldrene bekymret for at barna skulle begynne å lese hele tiden. Det kunne føre til at de ikke utførte sine arbeidsoppgaver i hjemmet.

1811 – Vevstoler

Luddittene var en arbeiderbevegelse fra Nottingham. Den besto av tekstilarbeidere som ødela vevstoler i protest. De var redde for at håndverket deres skulle bli borte hvis maskinene tok over jobbene deres. Luddittene var ikke imot selve teknologien, men imot en teknologi som ikke tok hensyn til menneskene. Bevegelsen møtte hard motstand i form av repressive lover, henrettelser og deporteringer.

1870-tallet – Telefonen

Den første telefonen i Sverige ble vist frem i Stockholm i 1877, men det tok tid før folk tok til seg teknologien. Mange var skeptiske – spesielt eldre, som trodde at den ville gi elektrisk støt. På denne tiden hendte det også at bønder og jordeiere saboterte telefonledninger for å hindre at ledningene skulle gå over deres grunn, og at prester sammenlignet telefonen med djevelens verk.

1920-tallet – Kryssord

«Kryssord gjør Amerika til slaver», lød en overskrift i Tamworth Herald i 1924. Nå hadde det gått for langt. Det som før hadde vært et kortvarig tidsfordriv, hadde nå tatt landet med storm. Hvor man enn gikk, når som helst på døgnet, satt folk og løste kryssord – til og med i kirken! I stedet for å snakke med hverandre og jobbe effektivt satt folk klistret til kryssordene sine.

1960-tallet – Tv-apparatet

Mange av oss har spøkefullt fått høre at for mye TV-titting kan føre til firkantete øyne. Redselen kan spores tilbake til 1967 da selskapet General Electric leverte en modell med feil som avga farlige røntgenstråler. Det fikk selskapet til å gå ut med en advarsel om ikke å sitte for nært TV-apparatet. General Electric tilbakekalte 90 000 TV-apparater og problemet ble løst, men redselen levde videre. 

1996 – Kloner

«Verdens mest kjente sau» kom fra Skottland og var det første pattedyret som ble født etter å ha blitt klonet fra en celle fra et voksent dyr. Av 277 forsøk var Dolly den eneste sauen som overlevde frem til voksen alder. Da nyheten nådde fysikeren Richard Seed, lovet han at han skulle bli den første til å klone et menneske innen 18 måneder. Ikke nok med det – han skulle klone seg selv. Det skjedde aldri, men Dolly ga opphav til en rekke diskusjoner om og frykt for kloning. 

2018 – Selvkjørende biler

I mars 2018 skjedde det en dødsulykke med en selvkjørende bil i Tempe (Arizona, USA). Testføreren var en fysisk person, men bilen kolliderte likevel med en 49 år gammel kvinne som krysset gaten. Videomateriale viser at testføreren var distrahert og ikke fulgte med på veien. Bilen skulle ha registrert kvinnen, men gjorde det ikke. Etter ulykken valgte Über å utsette prosjektene sine i flere byer.