Få hjelp med hverdagsøkonomien. Nå sparemålene dine. Realiser drømmer. Analysetjenester er det nyeste innen appøkonomien og retter seg spesielt mot millenniumsgenerasjonen.

Vi mennesker har fort vent oss til å kunne betale og sende penger med noen få trykk på telefonen, og klarer oss ikke lenger uten denne muligheten. Neste steg innen appøkonomien er allerede her: analysetjenestene. Den raske utviklingen har selvsagt med digitaliseringen i samfunnet å gjøre. Forbrukerne er blitt vant til lett tilgjengelig og smidig service. Fintech-selskaper og banker forsøker å ligge ett steg foran og levere det de tror kundene kommer til å ville ha.

EU-direktiv en katalysator

Boomen av analysetjenester henger også sammen med et EU-direktiv som har fungert som en katalysator for appøkonomien.

I desember 2015 trådte betalingstjenestedirektivet PSD2 i kraft. PSD2 er, som navnet tilsier, etterfølgeren til det første direktivet, PSD, og et ledd i EU-kommisjonens arbeid med å tilrettelegge det europeiske markedet for elektroniske betalinger.

Forpliktet til å utlevere informasjon

PSD2 går i korthet ut på at bankkunder – både privatpersoner og bedrifter – kan la en tredjepartsleverandør utføre finansielle tjenester for dem. Bankene er forpliktet til å utlevere informasjon om kundenes kontoer via åpne grensesnitt, såkalte API-er. Tredjepartsleverandører kan dermed bruke bankenes data og infrastruktur som plattform for sine finansielle tjenester.

Disse tredjepartsleverandørene trenger heller ikke å søke om banktillatelse. For bankene betyr dette konkurranse på et marked der de i stor grad har vært enerådende.

Claire Ingram Bogusz jobber som forsker på digitale markeder og fintech på Handelshøyskolen i Stockholm. Hun ser at utviklingen innen appøkonomien har gått i to trinn. Først ute var betalingstjenestene, som Swish i Sverige, Vipps i Norge og MobilePay i Danmark og Finland. Dette er fremdeles den største sektoren innen appøkonomien, og det viktigste målet for PSD2.

Etter betalingstjenestene kom analysetjenestene, som er basert på kunnskaper om kundenes hverdagsøkonomi. Svenske Tink presenterer seg som ”din egen finansielle coach” og gir råd om sparing, investering, lån og bruk. Tink klarte å komme inn på markedet allerede før EU-direktivet åpnet døren, og er nå blant de største – men langt fra alene.

”Oppfyll drømmene dine med penger du ikke visste at du hadde”, skriver selskapet Dreams om sin app. ”Budgets? You betcha”, skriver Mint og lover sparetips basert på kundens spesifikke forbruk.

Bankene forholder seg til utviklingen på ulike måter, sier Claire Ingram Bogusz. I den ene enden av spekteret finner vi bankene som kun tilbyr tredjepartsleverandørene et minimum i henhold til PSD2, nemlig et API for betalings- og aggregatortjenester.

Konkurransefordeler med samarbeid

I den andre enden finner vi bankene som ser konkurransefordeler ved å åpne API-ene sine til en større pakke av tjenester. Når kundene i stadig større grad etterspør mer og noe annet enn det de selv tilbyr, åpner bankene opp infrastrukturen og plattformene for samarbeid med utenforstående entreprenører.

Hvilken strategi er den beste? Kan de som bare gjør et absolutt minimum, overleve i konkurransen om kundene?

– Kanskje, sier Claire Ingram Bogusz. Bankene bruker ofte lengre tid på å utvikle nye tjenester enn det entreprenører gjør, så risikoen er at de blir hengende etter. Men bankene står fortsatt som garantist for sikkerheten. Sikkerhet er viktig, også for millenniumsgenerasjonen.

Millennials er ikke så forsiktige når det gjelder hvem som håndterer dataene deres. Men når det gjelder pengene deres, så er de ikke like risikovillige.

Retter seg mot millenniumsgenerasjonen

Mange av appene for finanstjenester retter seg først og fremst mot millenniumsgenerasjonen. Brukerne her er digitalt kyndige, nysgjerrige og mobile – de velger den appen som er best for øyeblikket.

– Millennials er ikke så forsiktige når det gjelder hvem som håndterer dataene deres, sier Claire Ingram Bogusz. Men når det gjelder pengene deres, så er de ikke like risikovillige.

Derfor mener hun også at banker gjør klokt i å separere innovasjon og sikkerhet. Det kan være vanskelig å håndtere begge deler med troverdighet, og bankenes fremtid ligger nettopp i å være en garantist for penger og data, sier Claire Ingram Bogusz.

For utviklingen av appøkonomien slutter selvsagt ikke her. Mange i bransjen tror det kommer et PSD3, et tredje EU-direktiv, som tvinger bankene til å åpne plattformene sine for mer enn bare betalingstjenester. Kanskje får vi apper som med noen enkle tastetrykk kan håndtere boliglån. Eller som gjør det enkelt å ordne med P2P-lån, det vil si lån mellom privatpersoner.

– Vi er på vei mot et superkomplekst økosystem av finansielle tjenester. Det innebærer store muligheter – men også store utfordringer for lovgiverne. Hvem har egentlig det endelige ansvaret for kundene, spør Claire Ingram Bogusz retorisk.

Hun beskriver en situasjon der hackere har gjort at kunder har tapt penger. Hvem har gjort feil, hvem bærer ansvaret? Er det den som tilbyr plattformen eller tjenesten? Det er ikke helt lett å avgjøre.