Digital Commons beskrives ofte som en digital ressurs som er åpen for alle og kan brukes og utvikles fritt, med Wikipedia som et av de mest kjente eksemplene. Kunnskapsdeling gjennom Digital Commons øker nå også innenfor medisinsk forskning og smart cities.

Da det internettbaserte oppslagsverket Wikipedia Commons ble lansert i 2001, forsvant mange av de hindrene som tidligere har vært knyttet til innsamling av kunnskap. Åpen og fri kunnskap ble tilgjengelig for alle med internettilkobling, og hvem som helst har mulighet til å bidra med kunnskap.

Wikipedia mest kjent

I dag er det noe som de aller fleste tar for gitt. Men om du forsøker å lese om et emne som ikke finnes på Wikipedia, kommer du til å bli overrasket over hvor mange hindre og betalingsmurer du møter i jakten på kunnskap og informasjon.

Wikipedia-modellen er basert på og formet etter produksjonsmodellen commons-based peer production (CBPP). CBPP tar sikte på å gjøre ressurser i samfunnet tilgjengelige og fordelaktige for alle, gjennom regler som blir bestemt og opprettholdt av brukerne i et peer-to-peer-nettverk (P2P).

Selv om brukerne deler informasjonen fritt, gjelder GDPR og nasjonal lovgivning for open-source webplasser og digital commons. Integritet og sikkerhet ved lagring av personlig informasjon må være en del av enhver online-plattform.

Mange digital commons prosjekter er veldig innovative, og har lykkes med å utkonkurrere industrigiganter med enten ingen eller lite finansiering.

Covid-19 samarbeid

Et aktuelt eksempel på at delte ressursers kan være fordelaktig for flere, finner man på webplassen Wellcome. I takt med at Covid-19 sprer seg over hele verden, har mennesker forstått at behovet for å dele kunnskap, praksis og råd er utrolig viktig i kampen mot viruset. 

Den åpne webplassen Wellcome oppfordrer derfor forskere, tidsskrifter og finansierer til å dele fagfellesvurdert medisinsk informasjon og data raskt via den åpne webplassen, med formål om å redde liv.

Common-based peer production

Vasilis Kostakis, Professor of P2P Governance at University of TallinnFor å få en bedre forståelse for CBPP sitt potensiale, har commons-eksperten Vasilis Kostakis fordypet seg i spørsmålet. Han er professor i P2P Governance ved Universitetet i Tallinn, fakultetsassistent ved Harward Law School og gjesteprofessor ved det uavhengige universitetet i Barcelona.

P2P er en essensiell del i utviklingen av digital commons, men hvordan passer de egentlig sammen?

– P2P og Digital Commons er ikke synonyme. Facebook og Youtube bruker for eksempel P2P-dynamikk, ettersom du kan delta og dele informasjon fritt, men de er ikke eksempler på digital commons.

CBPP sin struktur ligner mer på en triangel. Ett punkt er samfunnet med felles mål og interesse, det andre punktet er de felles regler som blir satt av dette samfunnet og det tredje punktet er noen slags ressurs, sier Vasilis.

Disruptive prosjekter

Hva skulle skje om Digital Commons-prosjekter dukket opp overalt, i ulike deler av samfunnet?

–  Mange digital commons-prosjekter er veldig innovative, og har lykkes med å utkonkurrere industrigiganter med  enten ingen eller lite finansiering.

Wikipedia har for eksempel utkonkurrert Encyclopedia Britannica i antall brukere, men når det gjelder kvaliteten på innholdet ligger de på samme feilfrekvens.

Industridesign er det neste

I følge Vasilis er modulær design det neste området som Digital Commons kan få gjennomslagskraft på. Et spennende eksempel på dette er de globale samfunnene Farm Hack og L’atelier Paysan, der bønder kan dele konstruksjonstegninger for produksjon av verktøy og jordbruksmaskiner, for eksempel ved hjelp av 3D-printere. Alt er tilgjengelig på en open-source plattform.

I nettverket finnes det også akademikere og designere som hjelper med å føre utviklingen fremover.

Smart Cities

Et annet eksempel som er lett å relatere til er TomTom sin trafikkindex. Brukere i hele verden bidrar med informasjon om blant annet bilkøer og luftforurensing i urbane områder.

Informasjonen er fritt tilgjengelig og hjelper for eksempel byplanleggere, politikere og beboere med å få en oversikt over trafikken, samtidig som den gir viktig informasjon i utviklingen av for eksempel IoT-tjenester. 

TomTom GPS system in work. Photo credit: Eirik Solheim, eirikso.com.

Ut ifra eksemplene ovenfor og den raske teknologiske utviklingen vi observerer i samfunnet, er det interessant å tenke på hvilken rolle Digital commons kommer til å spille i fremtiden. Ikke minst ut ifra et bærekraftig perspektiv og de globale utfordringene verden står ovenfor.

Fire eksempler på Digital Commons

Apache Web Server
Apache Web server er den ledende programvaren på webservermarkedet. Apache webserverprojektet som startet i 1995 er et forsøk på å utvikle og underholde en open-source http-server for moderne operativsystem som UNIX og Windows. Den har siden 1996 vært den mest populære webserveren på internett.
apache.org

Libre Space Foundation
Libre Space Foundation fokuserer på open-source teknologi for verdensrommet. Sammen med Universitetet i Patras bygde Libre Space Foundation UPsat i 2017, den første open-source satellitten i bane.
libre.space/projects
Photo credit : UPSat

Wikihouse
Wikihouse er et digitalt system for å bygge og designe hus via open-source. Wikihouse gjør det mulig for brukerne å laste ned designfiler fra et online bibliotek, og deretter tilpasse de med Sketchup, et 3D-modeleringsprogram.
wikihouse.cc
Illustration by CC_BY_Wikihouse

Materiom
Materiom er et digital commons initiativ som tar sikte på å lage materialer fra bærekraftige ressurser som finnes i rikelige mengder, som for eksempel jordbruksavfall. Oppskriften kommer fra et internasjonalt samfunn med designere, forskere, ingeniører og kunstnere. De har valgt å legge informasjonen via open-source plattform, for å oppmuntre til rask utvikling og et bredt bruksområde.
materiom.org
Photo credit : Lugae