Digitaliseringens mange ansikt

Digitaliseringen innebærer et enormt vekstpotensial for næringslivet. Det er noe den danske staten har sett seg nytte i.

Digitalization_Stralfors_872x580.jpg

Akkurat nå pågår den største omstillingen siden den industrielle revolusjonen. Digitalisering er et bredt begrep som omfatter alt fra automatiserte offentlige prosesser til e-handel og fjernstyrte løsninger for pleie og omsorg. I Danmark jobber myndighetene intenst med å digitalisere landets offentlige sektor. Til å hjelpe seg har regjeringen et organ som heter Digitaliseringsstyrelsen, som hører inn under finansdepartementet.

– Vi vil modernisere de offentlige tjenestene, og vi vil spare penger. De to går hånd i hånd og er de viktigste årsakene til at vi arbeider med digitalisering i Danmark, sier Carsten Møller Jensen, som er visedirektør for Digitaliseringsstyrelsen.

Som en del av digitaliseringen er det nå lovfestet at det skal være mulig å kommunisere elektronisk mellom det offentlige, bedrifter og privatpersoner.
Det har gitt nye bedrifter mulighet til å blomstre på markedet. I Danmarks tilfelle har det ført til opprettelsen av den digitale postkassen e-Boks, som 4,3 millioner innbyggere har knyttet seg til – cirka 90 prosent av alle dansker over 15 år. 

Døgnåpne tjenester

Det overordnede målet med digitaliseringen er å skape en brukervennlig offentlig sektor som innbyggerne kan ha tilgang til hele døgnet. Det handler imidlertid også om å gjøre livet enklere for dem som trenger mye sykebehandling, for eksempel personer med kols. Med moderne teknologi kan disse pasientene få lungefunksjonen kontrollert med fjernstyring samtidig som legen gir råd via en skjerm.

Kulturen bestemmer

Maskinvaren for å digitalisere samfunnet er den samme i hele verden. Hvordan teknologien påvirker samfunnet er imidlertid forskjellig fra land til land.

– Utviklingen går mye raskere i enkelte land enn i andre. IT står i forhold til ikke-teknologiske faktorer, som sosiale, kulturelle og politiske faktorer. Det handler om hvordan disse faktorene påvirker politikerne og innbyggernes vilje til å forandre kjerneprosessene sine. Det sier Linnar Viik, medprofessor ved Estlands IT College, tidligere informasjonsrådgiver for Estlands statsminister og medlem av European Institute of Innovation and Technology.

Som eksempel nevner han de nordiske landene, som har lang tradisjon for å integrere IT i diverse prosesser i næringslivet og i det offentlige. Linnar Viik sammenligner disse landene med Polen og Frankrike, som ikke bruker IT på samme måte.

– Allerede i 1995 var IT en integrert del av mange bedrifter i Norden. Tidlig satsing har endret disse samfunnene og fått stor innvirkning på digitaliseringen.

Fortsatt havner de nordiske landene høyt på internasjonale lister, blant annet World Economic Forums rangering av verdens mest digitaliserte land. Ett av disse landene er nettopp Danmark, der de på noen områder har kommet lenger enn de fleste. Som eksempel kan nevnes at 62 prosent av de danske sykehusene gir pasientene elektronisk tilgang til journalene sine. Tallet kan sammenlignes med Norges 17 prosent, Finlands 4 prosent og Storbritannias 1 prosent.

Penger å spare

Når Danmarks offentlige sektor blir digitalisert, oppstår det samtidig muligheter for landets næringsliv. Med digitale utsendelser i stedet for fysisk post sparer bedriftene penger.
Kontakten med myndighetene har blitt enklere via den offisielle bedriftsportalen virk.dk. Der har alle bedrifter tilgang til de offentlige dokumentene de trenger, og det sparer både tid og penger.

Det er imidlertid også mulig å tjene penger på digitaliseringen. Et opplagt eksempel er e-Boks A/S, selskapet bak e-Boks, men det finnes også andre eksempel.

– Fremfor alt er det en mulighet for bedrifter i IT-sektoren – bedrifter som utvikler nye systemer, eller som underviser innbyggerne i bruken av systemene. Det sier Christian Hannibal, Senior Advisor i bransjeorganisasjonen Dansk industri.

Inntekter fra eksport

Siden hele verden nå står overfor digitaliseringens utfordringer, er det også gode muligheter til å tjene penger på eksport. Ikke minst når det gjelder løsninger innen helsevesenet, der etterspørselen vil øke etter hvert som verdens befolkning lever stadig lenger og etterspørselen etter pleie øker.

– Hvis danske bedrifter kan medvirke til utviklingen av viktige pleie- og omsorgsløsninger, vil det gi stor gevinst for bedriftene, sier Christian Hannibal.

At digitaliseringen av det offentlige kan medføre store fordeler for bedriftene, har også Linnar Viik eksempel på.
– Digitaliseringen av offentlig sektor kan stimulere økonomien. Et konkret eksempel er tollen i Estland. Tidligere tok det seks timer for forsendelser å passere gjennom tollen. Da vi innførte nytt IT-system med forhåndsfortolling, reduserte vi det til 20 til 40 sekunder i gjennomsnitt. Det er til stor fordel for logistikkbransjen, som nå kan levere mye raskere.

I Estland forsøker de til og med å fjerne all samhandling mellom innbyggerne og det offentlige.

– I enkelte land må man søke om personnummer når et barn blir født. I andre land registrerer legen fødselen i sykehusets system, som deretter melder fra til folkeregisteret, som igjen automatisk genererer et personnummer. På den måten blir samhandlingen med myndighetene minst mulig.

Risiko eksisterer

Når stadig større deler av samfunnet blir digitalisert, blir kompetanse innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) stadig viktigere. Mangel på slik kompetanse er en risikofaktor ved digitaliseringen. Det mener i hvert fall OECD – The Organisation for Economic Co-operation and Development – i sin rapport Skills and jobs in the internet economy fra oktober 2014.

I OECD-landene er det nemlig bare 6 prosent av befolkningen som har IKT-kompetanse på høyeste nivå. Samtidig mangler mellom 7 og 27 prosent av alle voksne helt grunnleggende dataerfaring, som det å kunne bruke mus.

En annen risikofaktor er at utvikleren kan gå i fellen med å bruke et innenfra-og-ut-perspektiv. Det mener Christian Hannibal at myndighetene i Danmark har gjort i sine digitaliseringsprosjekter.

– Til nå har de fokusert på å skape fordeler for offentlig sektor. I stedet burde de tenke mer på hvordan de kan lage brukervennlige systemer som gjør det enklere for bedriftene. Systemer som ikke er brukervennlige, blir nemlig en kostnad for bedriftene.

Abonner å få tips om smart kommunikasjon

Abboner på vårt kundemagasin, Smarter Communication Magazine, eller e-nyhetsbrevet News Direct – og hold deg oppdatert om de seneste kommunikasjons trendene og hvordan du kan kommunisere smartere og mer effektivt. Abonnementet er gratis. Du kan også lese magasinet som e-magasin.

Abonner å få tips om smart kommunikasjon

Velg abonnement

Takk! Du vil motta tips om smart kommunikasjon i postkassen og eller på e-post.

Slik digitaliserer du virksomheten

Ikke kopier noen andres forretningsmodell. Få med deg medarbeiderne. Det er to tips til deg som vil digitalisere bedriften.

Anna_Jonsson_872x580.jpg

Anna Jonsson, universitetslektor i bedriftsøkonomi ved Göteborgs universitet.

– Alle bedriftsledelser må innse at digitalisering ikke er noe man kan sette seg imot. Det er noe man må tilpasse seg for å overleve som bedrift.

Det sier Jan Gulliksen, prosessor i menneske-datamaskin-interaksjon ved KTH i Stockholm og styreleder i Digitaliseringskommissionen, et svensk organ som arbeider for at landet skal ta vare på digitaliseringens muligheter.

Digitaliseringen innebærer en ny måte å vokse og ekspandere på. En stor del av dette er e-handelen, som de siste årene har økt kraftig. Forandringen innebærer også at forbruksmønstrene endrer seg.

– Digitaliseringen får trolig stadig større betydning for hvordan, når og hva vi forbruker, sier Anna Jonsson, universitetslektor i bedriftsøkonomi ved Göteborgs universitet.

For de bedriftene som allerede har fysiske butikker og som starter nettbutikker, gjelder det derfor å forstå og forholde seg til digitaliseringen. Ikke minst for at de ikke skal utkonkurrere sine egne, fysiske butikker.

– Det er viktig å sørge for å integrere virksomhetene, og det krever en gjennomgang av forretningsideen.

Innsikt fra forskningen

Anna Jonsson er akkurat nå engasjert i et forskningsprosjekt der forskergruppen tar for seg nye forretningsmodeller i handelsbransjen i kjølvannet av digitaliseringen. Det vil si hvilke muligheter og utfordringer digitaliseringen fører med seg for den fysiske handelen. Hun gjort en del interessante observasjoner i de intervjuene som til nå har vært gjennomført i prosjektet.

– Flere intervjupersoner har fremhevet betydningen av å gjøre det enkelt for kundene å handle. For å lokke kundene til fysiske butikker trengs det insitamenter. Mange snakker om at det blir enda viktigere å satse på opplevelser i butikken.

Det finnes ingen fasitsvar på hvilken rolle butikken skal spille i fremtiden, mener Anna Jonsson. For å forstå butikkens rolle gjelder det å få innputt fra hele kjeden – fra dem som jobber med logistikk og distribusjon, til dem som jobber med innkjøp. Det gjelder derfor ikke å låse seg fast i én teori om hva butikken er – sannsynligvis vil den få flere forskjellige roller. En mulighet kan for eksempel være å bruke butikken til logistikk om natten.

Fallgruver

Anna Jonsson har også avdekket noen fallgruver i det pågående forskningsprosjektet.

– Noen intervjupersoner var skeptiske til digitaliseringen og mente at deres bedrift ikke burde drive med det, selv om de ikke fullt ut forstår hva det innebærer. Det fører til at de ikke blir med på endringsarbeidet.
Men dersom bedriftsledelsen legger vekt på at digitaliseringen medfører nye forretningsmuligheter, kan de få med seg medarbeiderne, mener Anna Jonsson.

– Det gjelder å ikke se digitaliseringen som en trussel, men som en mulighet – som i musikkbransjen. Der ble forandringen først oppfattet som en trussel, men i dag vet vi at resultatet ble en utvikling av markedet. 

Digitalisere forretningsmodellen

For at bedriften virkelig skal bli digital, er det viktig å digitalisere forretningsmodellen. Da går du tilbake til den opprinnelige visjonen og forretningsideen og tenker gjennom hva du tilbyr kundene, mener Anna Jonsson.

– Du må ta utgangspunkt i din egen kontekst og forretningsmodell og ikke forsøke å kopiere andres suksess. Det er de butikkene som driver utviklingen, som vil lykkes, ikke dem som blir drevet av den.

Hvor digitale er naboene?

Potensialet i digitaliseringen er så stort at EU håper det vil bli en vekstmotor som drar i gang økonomien. Tanken er at digitaliseringen gjør arbeidet smartere og mer effektivt, slik at veksten øker med eksisterende ressurser.

Digital_neighbours_872x580.jpg

Ifølge EU sto IKT-sektoren for fem prosent av Europas BNP i 2010, med en markedsverdi på 660 milliarder euro. Påvirkningen er imidlertid større enn som så, for IKT sto samtidig for en produktivitetsvekst på 20 prosent direkte fra egen sektor og 30 prosent fra IKT-investeringer.

Det varierer stort hvor langt digitaliseringen har kommet i de sju landene der Strålfors har virksomhet.

Selger på nettet

Alle Strålfors-landene har et stykke igjen når det gjelder salg på nettet. Danmark har kommet lengst når det gjelder store bedrifter, og der selger 53 prosent på nettet.

Vekstpotensial

Vekstpotensialet er størst i Polen, og til en viss grad i Frankrike. For eksempel er det bare 32 prosent av innbyggerne i Polen som har handlet på nettet.

Elektroniske journaler

I Strålfors-landene er det bare noen få prosent av sykehusene som tilbyr pasientene digital tilgang til journalene sine – med unntak av Danmark, der tallet er 62 prosent.

Digital kompetanse

I alle Strålfors-landene er det deler av den arbeidsføre befolkningen, mellom 13 og 50 prosent, som har liten eller ingen kompetanse innenfor digital sektor. 

Ingen internettvaner

Statistikken viser at 3 prosent av nordmennene og danskene og 28 prosent av polakkene aldri har brukt internett.

Abonner å få tips om smart kommunikasjon

Abboner på vårt kundemagasin, Smarter Communication Magazine, eller e-nyhetsbrevet News Direct – og hold deg oppdatert om de seneste kommunikasjons trendene og hvordan du kan kommunisere smartere og mer effektivt. Abonnementet er gratis. Du kan også lese magasinet som e-magasin.

Abonner å få tips om smart kommunikasjon

Velg abonnement

Takk! Du vil motta tips om smart kommunikasjon i postkassen og eller på e-post.

Er du digitalt forberedt?

Kommunikasjonskonsulentene Hammer & Hanborg har spurt vel tusen sjefer i Norge, Sverige, Danmark og Finland om hvordan de betrakter den digitale utviklingen.

Digitally_prepered_Stralfors_872x580.jpg

Slik ble resultatet:

 

56 %

… svarer at de personlig er beredt til å håndtere paradigmeskiftet.

47 %

… svarer at bedriften de jobber i, er forberedt på utfordringene.

67 %

… mener at de ansatte har riktig kompetanse.

63 %

… mener at de har en ledelse som er oppmerksom på hva den digitale utviklingen innebærer.

80 %

… av bedriftene har en strategi for digitale kanaler. Halvparten av dem har en konkret strategi. Hos de andre er strategien en del av den overordnede forretningsplanen.

28 %

… er overbevist om at bedriften tjener på en digital tilstedeværelse.

31 %

… tror at bedriften tjener på en digital tilstedeværelse.


Her finner du rapporten Nordic Executive Survey 2014 – The Paradigm Shift.

Digitale aktører tvinger bankene til å tenke nytt

I løpet av fem år kan bankene ha mistet en tredel av omsetningen. Årsaken er de nye digitale aktørene som fullstendig har skrevet om spillereglene.
– For å takle konkurransen må bankene sørge for å ta mer aktivt del i kundenes liv, sier Ina Nyfløt i Accenture.

Digitalization_Bancs_ Stralfors_872x580.jpg

Klarna, Starbucks og Apple Pay. Disse er bare noen av de selskapene som de siste årene har tatt opp kampen med bankene om kundenes penger. Og utviklingen går raskt. Konsulentbyrået Accenture spår at bankene kommer til å miste så mye som en tredel av sin tradisjonelle omsetning til nye aktører frem mot 2020.

– Vi lever i en digital verden der grensene mellom de ulike bransjene blir stadig mer utvisket. De nye aktørene er ikke fullverdige banker, men de skaper nye ledd mellom banken og kundene og tar slik en bit av inntektskaken. Det sier Ina Nyfløt, som er ansvarlig for banksektoren i Accenture.

Tilgjengelighet er ikke nok

Hun mener at bankene raskt må finne nye digitale forretningsmodeller for å stå imot konkurransen. De må begynne å tilby nye tjenester som ikke bare gjelder selve transaksjonen, men også hjelper kundene før og etter for eksempel et kjøp – et konsept som Accenture kaller ”Everyday Bank”.

– Bankene må finne løsninger som gjør dem mer aktuelle. Fremtidens bankkunder stiller helt andre krav til kundeservice. Det er ikke nok å være tilgjengelig, man må være proaktiv og forutse kundens behov, sier Ina Nyfløt. 

Personlige tilbud

Hun beskriver Everyday Bank som et digitalt økosystem der banken befinner seg i sentrum av kundens kommersielle liv. Med nye digitale verktøy kan man bruke transaksjonsdata til å skape tjenester som hjelper kundene med å ha oversikt over privatøkonomien og ta avgjørelser om hva, hvor, hvordan og når han eller hun skal handle.

Selv om det per i dag ikke finnes banker som helt lever opp til Accentures beskrivelse av Everyday Bank, finnes det flere eksempler på banker rundt om i verden som prøver ut nye tjenester. iGaranti, Tyrkias nest største bank, har utviklet en mobilapp som personliggjør alt innhold.

– Med appen får du oversikt over alle utgiftene, og blant annet hjelper den deg å regne ut hvor mye du vil ha igjen på kontoen mot slutten av måneden. Hvis du er på handlesenter, kan du få tilbud om rabatt på favorittmerkene. iGaranti bruker transaksjonsdataene til å tilby tjenester som er aktuelle for nettopp deg.

Viktig å handle raskt

Ina Nyfløt mener tilgangen til transaksjonsdata er bankenes største konkurransefordel sammenlignet med de nye aktørene. Samtidig har bankene en omfattende kundebase som har stor tillit til bankenes måte å behandle personopplysninger på.

– Bankene har virkelig store muligheter til å eie kunderelasjonene i fremtiden. De fordelene de nå har, kan imidlertid forsvinne med tiden, og det er viktig å handle nå. De som våger, vil være blant vinnerne, sier hun. 

Samarbeid skaper nye muligheter

Leif Trogen er sjef for finansiell infrastruktur i Svenska Bankföreningen, som representerer bankene i Sverige. Som Ina Nyfløt er han overbevist om at bankene må utvikle nye tjenester og finne nye samarbeidspartnere for å takle konkurransen.

– Man må tenke nytt og tenke bredt. Med den kundebasen og de transaksjonsdataene bankene har, har de gode muligheter til å utvikle attraktive løsninger som skaper merverdi for kundene. Det kan for eksempel dreie seg om samarbeid innenfor e-handel og med telekombedrifter, sier han.

Hvor langt har bankene kommet når det gjelder nye løsninger?

– Det er vanskelig å si, men det finnes flere i startgropen og en del nye løsninger. En løsning som vi er svært stolte av her i Sverige, er Swish. De fleste bankene er tilknyttet tjenesten, som gjør det mulig å overføre penger i sanntid mellom forskjellige personers bankkontoer med mobiltelefon. Tjenesten ble nylig utvidet med betaling til bedrifter.

– Når det gjelder infrastrukturen for betaling er bankene i Sverige og resten av Europa også gode pådrivere. Takket være EUs SEPA – Single Euro Payments Area – er det mulig å betale i euro på like vilkår uansett land.

Hvordan ser bankene ut om ti år?

– Bankene kan sammenlignes med blodomløpet i samfunnsøkonomien. De er helt nødvendige for at samfunnet skal fungere og utvikle seg. Historisk sett har det personlige møtet vært en av de viktigste sidene ved bankenes virksomhet. Slik vil det ikke være i fremtiden. I stedet blir den digitale kommunikasjonen stadig viktigere, og der tror jeg vi vil se mange nye løsninger som er tilpasset kundenes krav og ønsker. 

Abonner å få tips om smart kommunikasjon

Abboner på vårt kundemagasin, Smarter Communication Magazine, eller e-nyhetsbrevet News Direct – og hold deg oppdatert om de seneste kommunikasjons trendene og hvordan du kan kommunisere smartere og mer effektivt. Abonnementet er gratis. Du kan også lese magasinet som e-magasin.

Abonner å få tips om smart kommunikasjon

Velg abonnement

Takk! Du vil motta tips om smart kommunikasjon i postkassen og eller på e-post.