Nye muligheter i en oppkoblet verden

Plutselig snakker alle om tingenes internett.
– Det er nå det skjer. For de bedriftene som får det til, er det mulig å ta nye posisjoner og tjene mye penger.

Stralfors_KDDarja_VNN_875x580.jpg

Darja Isaksson er grunnlegger av det digitale innovasjonsbyrået Ziggy Creative Colony.

Det sier Darja Isaksson, digital strateg og grunnlegger av det digitale innovasjonsbyrået Ziggy Creative Colony.

Samtidig som teknologien blir billigere, bedre og mindre, øker også mulighetene for å bruke den i andre gjenstander enn datamaskiner og smarttelefoner.

Det amerikanske analyseselskapet Cisco spår i en rapport at det i år 2020 vil finnes 50 milliarder oppkoblede dingser i verden. Så godt som daglig blir det lansert nye produkter, alt fra smartbriller og sykkelhjelmer til selvvannende blomsterpotter og oppkoblede klesplagg.

Sosialt akseptert

Et tydelig tegn som viser hvilken vei utviklingen går, er det faktum at aktivitets­armbåndet, den kroppsnære teknologien som måler aktiviteter og helse, ble utpekt til årets julegave i Sverige i 2014.

– Det å gå med oppkoblet utstyr har blitt sosialt akseptert, det er ikke lenger bare for nerder. Modningen i forbrukerleddet gjør at alle bedrifter som produserer gjenstander som kan tjene på å være oppkoblet, på en eller annen måte har planer for virksomheten. Mange spår at tingenes internett kommer til å eksplodere allerede i 2016–2017, sier Darja Isaksson. 

Lettere for innovatører

En annen faktor som fremskynder utviklingen, er tjenester som Kickstarter, som har gjort det enklere å lage og teste nye produkter.

– Takket være globaliseringen kan innovatører lettere og raskere finne både arbeidsteam, kapital og leverandører, sier Darja Isaksson.

Selv om det foreløpig er mye fokus på det som skjer på produktsiden, vil den nye teknologien påvirke alle bransjer. Alle har imidlertid ikke kommet like langt.

– Mange bedrifter må gjøre mer enn de gjør i dag. Samtidig som mange gjerne vil ta nye posisjoner, er de mest av alt redd for å miste det de har. Dermed gjør de ingenting. 

Ny type konkurranse

For å lykkes som bedrift mener Darja Isaksson at det kreves stor innsikt i hvordan forbrukerne oppfører seg og hvordan teknologien fungerer. I tillegg må man forstå omverdenen og at konkurransen ikke lenger ser ut slik man er vant til.

– Tingenes internett åpner opp for alternativ forbrukeratferd. Som bedrift må man se hva man kan tilføre med den nye teknologien, og handle ut fra det, sier hun. 

Hvilke bransjer vil bli mest påvirket?

– Innenfor helsesektoren vil det skje mye. Ved å fange mer data i sanntid øker muligheten for mer presise behandlinger. Det samme gjelder forskningen på nye behandlingsmetoder og legemidler. 

Reklame basert på følelser

Et annet område der tingenes internett skaper nye muligheter, er reklame og markedsføring. Darja Isaksson tror at vi allerede om noen år kommer til å kunne sende og ta imot markedsføring som er basert på følelsene våre og helsetilstanden.

– Teknologien finnes allerede. Vi har armbånd som måler stressnivået, og mange av oss tilbringer dagene foran en skjerm med kamera som ville kunne registrere følelsesuttrykk og se om vi er glade, lei oss eller sinte. For bedriftene innebærer dette helt nye forretningsmuligheter, og for oss forbrukere betyr det at vi kan få reklame som er riktig timet og aktuell. 

Hvordan vil tingenes internett påvirke hverdagslivet?

– Med mer data og informasjon får vi bedre oversikt og mer innflytelse på livet. Vi kommer til å ha utstyr som kommuniserer og samhandler med hverandre, uten at vi trenger å blande oss inn. Det handler imidlertid også om samfunnsutvikling, og med mer innsikt i for eksempel transport og energiforbruk kan vi gjøre smartere valg og stille andre krav. 

Abonner å få tips om smart kommunikasjon

Abboner på vårt kundemagasin, Smarter Communication Magazine, eller e-nyhetsbrevet News Direct – og hold deg oppdatert om de seneste kommunikasjons trendene og hvordan du kan kommunisere smartere og mer effektivt. Abonnementet er gratis. Du kan også lese magasinet som e-magasin.

Abonner å få tips om smart kommunikasjon

Velg abonnement

Takk! Du vil motta tips om smart kommunikasjon i postkassen og eller på e-post.

Med fremtidens teknologi i hånden

Hannes Sjöblad har tatt tingenes internett et steg videre. Med en databrikke i hånden utforsker han den oppkoblede kroppen.

Stralfors_KDHannesSjoblad_VNN_875x580.jpg

Hannes Sjöblad er Sverige-ambassadør for Singularity University og Chief Disruption Officer i nyåpnede Epicenter, et digitalt innovasjonshus i Stockholm.

– Med ny teknologi kan vi gi kroppene våre helt nye evner. Ved bare å løfte hånden kan jeg nå åpne dører og låse opp telefon og pc, sier han.

Hannes Sjöblad brenner for ny teknologi og de mulighetene den bringer med seg.

I sin rolle som ambassadør for Singularity University sprer han kunnskap om hva den nye teknologien betyr for kroppene våre, for næringslivet og samfunnet generelt.

– Utviklingen skjer så raskt og på så mange områder samtidig at det er lett å bli forvirret og redd. Men når den brukes riktig, kan teknologien være utrolig virksom og få betydning på globalt nivå. Jeg vil inspirere unge ledere og entreprenører til å finne løsninger på menneskehetens store problemer, som sult, mangel på rent vann og utdanning, sier han.

Driver møtested

Hannes Sjöblad har også tatt initiativ til Bionyfiken, et møtested for kroppshackere.

Siden Hannes Sjöblad opererte inn sin databrikke, har han inspirert et hundretalls personer til å gjøre det samme. Han er overbevist om at implantatteknologien vil vokse seg stor.

– Den oppkoblede kroppen er en opplagt del av tingenes internett, siden den åpner for smidig samhandling med de oppkoblede tingene rundt oss. Det finnes store muligheter for bedrifter som tilbyr løsninger knyttet til denne teknologiplattformen.

Smartere enn ha-på-teknologi

Hannes Sjöblad ser brikken som en smartere erstatning for ha-på-utstyret, dingsene som hjelper oss å holde oversikten over alt fra pulsen til hvor mye vi beveger oss og hvordan vi sover.

– Tanken om å logge helsen er helt topp. Problemet er at folk raskt går lei av armbåndene og skrittellerne. Man glemmer å lade, og til slutt blir de bare en ekstra irritasjon i hverdagen. Forskjellen med en brikke er at du alltid har den med deg. Den viser ikke og merkes ikke.

Akkurat når det gjelder helse, ser Hannes Sjöblad et stort potensial i implantat­teknologien. På fremtidens helsesenter er legen programvare og blodtrykks­måleren et USB-minne.

– I stedet for bare å beskrive hvordan jeg føler meg til en stresset lege, kan jeg overlevere en logg med 400 000 helsedatapunkt fra de tre siste årene. Da kan man få en helt annen forståelse for tilstanden min og trekke helt andre konklusjoner. 

Gir større kontroll

Hannes Sjöblad ser også brikken som en mulighet for den fysiske personen å ta kontroll over den digitale. Slik er det ikke i dag.

– De fleste av oss har en mengde pin-koder, påloggingsnavn og passord som vi knapt husker. Vi overlater digitale spor overalt som vi ikke har kontroll over. Jeg ser et stort potensial i teknologien med brikkeimplantat som bærer av passord og krypteringsnøkler.

Fra store utgifter til store muligheter

I 2011 oppdaget Richard Parker og kollegaene hans i British Gas at mange av trykkejobbene ble utført utenfor det sentrale driftssystemet.
– Vi laget et nytt verktøy til jobbene, og i dag sparer vi i gjennomsnitt 50 prosent på hver utskrift.

Stralfors_CDBrittishGas_VNN_875x580.jpg

British Gas deler inn utsendelsene sine i to kategorier: transaksjonsprint og direktemarkedsføring. De trykte transaksjonsvolumene er store, men de synker etter hvert som stadig flere kunder velger elektronisk varsling.

– Vi sender nøyaktig like mye informasjon i dag som for noen år siden. Forskjellen er at vi i 2007 sendte 129 millioner brev i posten. Det tilsvarende tallet for 2013 var 80 millioner trykte utsendelser, resten var e-brev, forteller Richard Parker, som er Print Centre Manager i British Gas.

Samler alle småjobbene

Det var i 2011 at British Gas oppdaget at en ikke ubetydelig andel av printjobbene ble gjort utenfor det sentrale systemet. Det var noen mindre leverandører som hovedsakelig gjorde direktemarkedsføringsjobber for lokalkontorer rundt om i landet.

– Vi forsto raskt at det dreiet seg om så små volumer at det ikke ville lønne seg å lage regler for dem i SAP-systemet, sier Richard Parker.

Samtidig så han stor gevinst i å kunne samle alle disse jobbene på ett og samme sted.

British Gas skaffet seg derfor oversikt over alle de unike løsningene for kontorprint rundt om i virksomheten, og de innså at det ikke bare handlet om kroner og øre per utskrift.

– Bare forestill deg – hver måned legger mange av de ansatte fra seg det egentlige arbeidet sitt, for å putte 750 000 brev i konvolutter. Det er selvsagt ikke holdbart i lengden, sier Richard Parker.

Samtidig forstår han hvorfor de disse løsningene oppstår. Mindre enheter trenger fleksibilitet og mulighet for å endre utsendelsene raskt. Det kan de ikke gjøre i det SAP-systemet som leverer de fleste av British Gas-utsendelsene.

– De ansatte prøver å gjøre oppgavene enklere, men når man vurderer hele selskapets lønnsomhet under ett, kan resultatet bli dårligere.

Malbasert løsning

Richard Parker og kollegaene tok et skritt tilbake og lurte på om det ikke fantes en bedre måte å løse problemet på. De så først på en intern løsning. Det ble imidlertid vurdert å være for dyrt og ta for lang tid å utvikle. I stedet gikk de ut med en anbudskonkurranse.

– Vi etterspurte en malbasert løsning som skulle være lett å bruke til enkeltstående kommunikasjonsoppdrag. Det skulle være mulig å sende ut informasjon på papir, med e-post og som tekstmelding. Vi ville også ha mulighet til å arkivere hver enkelt melding og ha rask tilgang til den når kunden ringte med spørsmål.

Og så måtte det selvsagt være billig for British Gas å produsere og sende meldingene gjennom systemet. Et annet ønske var at printdelen skulle være digitalt firfargetrykk fra rull, en såkalt white paper solution. Det var for å unngå høye lagerkostnader.

Anbudet gikk ut til en rekke leverandører i Storbritannia, og jobben ble til slutt satt til Strålfors.

Enkel å bruke

British Gas har kalt løsningen, som er svært enkel å bruke, for Self Service Office Mail (SSOM).

– Det kan læres på ti minutter. Hvis du kan handle på Amazon, kan du bruke SSOM, sier Richard Parker.

Løsningen ble tatt i bruk i juni 2012 med et av selskapene i konsernet – British Gas New Energy – som pilot.

– De var først ut fordi de hadde et akutt behov. Alt fungerer som det skal, selv om det har tatt mer tid enn ventet å få med alle internt. Men takket være flere gode eksempler på at verktøyet faktisk sparer tid og ressurser, blir stadig flere interessert, sier Richard Parker.

Det tar omtrent fem sekunder å trykke et brev ved hjelp av SSOM.

– Det betyr at vi sparte sju arbeidsdager for én person bare under løsningens seks første uker. Glem ikke at hele kontorene pleide å jobbe med konvoluttering og print to dager i måneden.

Flere millioner dokumenter

Det første halvåret passerte bortimot 500 000 dokumenter gjennom systemet.

Richard Parker regner med cirka to millioner dokumenter i året når verktøyet er fullt integrert.

– Saken er at vi aldri riktig har visst hvor mange dokumenter det dreier seg om. Det har vært en skjult kostnad i systemene. Det kan like gjerne slutte på fire millioner utsendelser, sier han.

Tidligere var den eneste måten å spore disse utsendelsene på å se på hva slags portoutgifter de forskjellige enhetene hadde og hvor mye de betalte leverandørene.

Og det var nettopp den kostnaden som dro i gang dette prosjektet.

– Utsendelseskostnadene via SAP er naturligvis lave, men de lokale løsningene kostet opptil fire ganger så mye. Det er en enorm forskjell, sier Richard Parker.

– Nå betaler vi mindre enn halvparten for utskrifter via SSOM, og prisen kan sammenlignes med SAP-utsendelsene.

Til flere selskap

Nå som prosjektet har pågått en stund, har British Gas avdekket flere fordeler:

– I tillegg til å spare penger handler det om styring. De lokale utsendelsene som ble brukt før, kunne ikke spores av kundeavdelingen. Det er mulig nå. Dessuten er vi trygge på at kampanjer og varemerker blir kommunisert riktig og konsekvent mot alle kunder.

Richard Parker mener løsningen er så bra at den vil bli innført i hele Centrica-gruppen. Dessuten regner han med at den vil bli utviklet til også å omfatte kommunikasjon på sosiale medier.

– Vi ser allerede i dag behov for direkte toveiskommunikasjon, for eksempel nettprat, sier han.

Abonner å få tips om smart kommunikasjon

Abboner på vårt kundemagasin, Smarter Communication Magazine, eller e-nyhetsbrevet News Direct – og hold deg oppdatert om de seneste kommunikasjons trendene og hvordan du kan kommunisere smartere og mer effektivt. Abonnementet er gratis. Du kan også lese magasinet som e-magasin.

Abonner å få tips om smart kommunikasjon

Velg abonnement

Takk! Du vil motta tips om smart kommunikasjon i postkassen og eller på e-post.

Betalingsløsning i mobilen sterk lojalitetskanal for Danske Bank

Mulighet til å betale med mobilen, MobilePay, er en av flere digitale tjenester hos Danske Bank, og som mange kunder setter pris på.

Stralfors_Danske_Bank_VNN_872x580.jpg

”I dag er det kundene som driver den digitale utviklingen, og vi må henge med dersom vi fortsatt vil ha fornøyde kunder”, sier Claus Bjerre, utviklingsdirektør (Senior Vice President) i Danske Bank.

Jo flere digitale løsninger kundene bruker, desto større blir etterspørselen.

Slik oppsummerer Claus Bjerre endringen i kundeatferd hos Danske Bank siden de begynte å tilby digitale bank- og betalingstjenester.

– I dag er det kundene som driver den digitale utviklingen, og vi må henge med dersom vi fortsatt vil ha fornøyde kunder. Digitalisering handler på mange måter om å skape forutsetninger for gode kunderelasjoner, sier han.

Kundevalgte kanaler skaper lojalitet

Danske Bank bruker digitale løsninger i nesten hele virksomheten. De lanserte nettbank for nesten 15 år siden. Siden 2010 har det også funnes en spesialversjon for smarttelefoner.
Og kundeatferden endrer seg raskt.

– Det tok ti år før halvparten av kundene tok i bruk nettbanken, men bare to år før halvparten av kundene brukte den mobile banken, sier Claus Bjerre.

Han viser til tjenesten MobilePay, en betalingsløsning som gjør det mulig å sende penger til andre med mobiltelefonen. Den kostnadsfrie betalingstjenesten ble lansert våren 2013 og kan brukes av alle som har dansk bankkonto og bankkort.
– Det tok mindre enn et år innen halvparten av kundene hadde lastet ned appen. I dag bruker over to millioner dansker – de fleste kunder i andre banker – denne betalingsløsningen. Det er et tydelig eksempel på at kundene både etterspør og venner seg til digitale løsninger stadig raskere, sier Claus Bjerre.

Unike digitale signaturer

Nettbank spesialutformet for mobiltelefon og nettbrett, rådgivning på nettet ved hjelp av videochat, nettmøter på kvelden og i helgene samt mulighet for å underskrive bankdokumenter digitalt er andre digitale tjenester som Danske Bank tilbyr.

– Personlig rådgivning på nettet er mye brukt av kundene våre. På den måten kan vi møte kunden der kunden er, når og der kunden ønsker. Dermed slipper kundene å reise til en bank for å møte oss. Denne bekvemmeligheten gjør at mange kunder setter pris på tjenesten. Muligheten til å signere bankdokumenter digitalt er en annen tjeneste som sparer tid for Danske Banks kunder, for eksempel ved boligkjøp. Ved hjelp av bank-ID får kunden en unik digital signatur som er knyttet til nettopp det dokumentet som skal underskrives. Også denne tjenesten er populær. I dag signerer mer enn halvparten av bankens kunder diverse dokumenter digitalt direkte i nettbanken.

– De digitale underskriftene er en enormt viktig funksjon for oss. Avtale- og kontraktsunderskriving, der man tidligere måtte sette seg ned sammen med tredjepart, kan nå gjennomføres uten at kundene trenger å møte opp i banken eller sende et eneste dokument i posten, sier Claus Bjerre.

Hvordan har dette påvirket virksomheten?

– For kundene er dette praktisk og sparer mye tid, og for oss som bank sparer det ressurser siden vi ikke trenger å ha filialer på like mange steder eller opprettholde den samme bemanningen, kompetansen og kundeservicen på alle kontorene. På den måten er det en vinn-vinn-løsning.

– Digitaliseringen gjør også at vi hele tiden må utfordre oss selv og aldri kan slappe av. Det kommer hele tiden nye digitale løsninger på markedet som vi må forholde oss til.

Hvordan blir kundene påvirket av digitaliseringen?

– Tidligere spurte kundene: ”Hva skal vi med digitale tjenester?” Nå spør de i stedet hvorfor de får papirbrev fra oss i postkassen.
– Generelt sett opplever kundene digitaliseringen som en forbedring siden de nå kan håndtere flere av ærendene sine i banken i en enkelt prosess.

Hvilke utfordringer møter dere som bank?

– Vi ser en trussel fra nye aktører som ikke er banker, og som kommer inn på markedet og tilbyr kundene finansielle tjenester – blant annet fra Apple, som nylig lanserte ApplePay i USA, som sannsynligvis vil føre til betydelige endringer på markedet. Med MobilePay går vi selv inn på dette markedet og skaper en ny verdikjede. Vi ser ikke MobilePay bare som en betalingsløsning, men som en relasjonsskapende kanal til kundene.
– Den største utfordringen ligger imidlertid i å følge med på utviklingen og møte kundenes behov og økende krav.